Ubegrenset, fri, kompromissløs, og evig data er alle superlativer som brukes i mobiloperatørenes markedsføring og du har helt sikkert sett det i ditt søk etter mobilabonnementer. Her er en liten guide i hvordan du skal forholde deg til tilbud om datamengder.
Ubegrenset data
Mobildata-pakker måles alltid i hvor mange GB data du har til rådighet. I 2020 har de fleste operatørene tilbud om fri data, eller enormt store pakker på opptil 1000GB, noe nesten ingen rekker å bruke opp på en måned. Tenker her kan vi si at ICE feks ikke får fri data på Telenor sine baser. Det er stor variasjon på hva de tilbyr, feks Nortel tilbyr 10GB dagen med mulighet til 20GB dagen for et lite gebyr. Telenor og Telia tilbyr 100GB deretter betaler de for hastighet, eller at de selger med lavere hastighet. Undersøk litt her.
Den største aktøren, Telenor, tilbyr også ubegrenset data med hastighet på opp til 300 Mbit/s. Det alle aktørene som tilbyr ubegrenset data har til felles, er at etter en viss databruk, vil hastigheten senkes til rundt 3 Mbit/s. For deg som bruker data til surfing og lesing vil dette ha liten påvirkning. Hvis du på den andre siden bruker mobildata for å se på videoer, vil du oppleve litt lavere kvalitet og litt lenger lastetid. Ønsker du å beholde hastigheten finnes det kjøp du kan gjøre for å opprettholde farten for noen kroner ekstra.
Grunnen til at aktørene senker hastigheten etter en viss datamengde brukt er for å sørge for at ikke en mobiltelefon prioriteres hele tiden, og det forsvarlig gjøres med at 100GB ofte er en datamengde få klarer å bruke opp på en måned. Også for at det ikke skal bli solgt inn som et hjemmenett, 100GB holder som regel for alle, ubegrenset data er også veldig populært å benytte med datakort i ruter.
Mange sparere enorme summer på dette.
Bindingstid og bruddgebyr
I Norge er vi heldige som har Forbrukertilsynet, en offentlig etat, som sørger for at retningslinjene og markedsføringen til aktørene er ærlige, og at det ikke skjuler seg kostnader for deg som forbruker som du ikke er informert om. På deres nettside skriver Forbrukertilsynet at «bindingstid på abonnement ikke kan overstige 12 måneder. Forbrukeren skal få en økonomisk fordel som veier opp for ulempen ved å binde seg, og det skal være mulig å komme seg ut av avtalen ved eventuelt å betale et bruddgebyr» (https://www.forbrukertilsynet.no/internett-tele-og-tv). Dette er til stor fordel for kundene, og gir rom for at du kan bytte abonnement fort ved misnøye.
Bindingstid er et av punktene som er viktig å krysse av for når din bedrift skal velge nytt abonnement, og siden konkurransen er så stor, har slagordet «ingen bindingstid» blitt en viktig salgsknagg for leverandørene. Istedenfor kan prisene variere ved det som kalles for avtaletid.
Tegner din bedrift f.eks. en 24 måneders avtale med abonnementstjenester fra en leverandør, og dere vil bytte abonnement eller leverandør etter 13 måneder, vil det være mulig å kjøpe seg ut av avtalen ved å betale et bruddgebyr. Prisen på et bruddgebyr vil variere fra leverandør og avtale man tegner, men som regel vil prisen på bruddgebyret synke fra måned til måned. De fleste operatører kjøper ut kunden enten ved penger på konto eller krediterer opptil 3000kr per nummer som tilsvarer i de fleste tilfeller 24mnd binding.
Takket være Ekomloven (Loven om elektronisk kommunikasjon) og Forbrukertilsynet er dette kostnader som må tydeliggjøres i avtalen, men sørg for at du som ansvarlig leser igjennom vilkår før du signerer en avtale for din bedrift.
Bruk vår tjeneste i telebytte for å sikre deg det beste tilbudet for din bedrift, så dere kan bruke mobiltelefonen bekymringsfritt i arbeidstiden.